Bride of Frankenstein
Et sjeldent tilfelle der oppfølgeren faktisk slår sin forgjenger. Mørkere humor, større patos og dypere angst enn i det ytterst vellykkede førsteforsøket til regissør James Whale. En underlig lege oppfordrer den gale vitenskapsmann til å lage en følgesvenn til sin skapning. Elsa Lanchester spiller både Frankenstein-forfatteren Mary Shelly og monsterets brud.
The Bride of Frankenstein er James Whales siste skrekkfilm, og regnes som en av de viktigste innen denne sjangeren. De fleste av skuespillerne gjentar sine roller, til og med Frankensteins assistent, som ble drept i første film, stiller opp igjen. Han er riktignok medisinsk sett udugelig, men utrolig flink til å skaffe ferske hjerter til eksperimentene. Boris Karloff gjentar rollen som monsteret med denne gangen med bedre, eller grusommere, sminke.
Med Frankesteins enorme suksess var det klart det måtte komme en oppfølger. Og fire år etter kom The Bride of Frankenstein, som er et av de få eksemplene på at oppfølgeren kan bli bedre enn originalen. Den var enda mer skremmende, men også full av humor - denne gang mer screwball enn britisk understatement. Visuelt er filmen en fryd for øyet, og Elsa Lanchester er praktfull i sin lille rolle som "The Bride". På slutten dreper egentlig monstret sin skaper før det ødelegger seg selv. Whale skiftet mening i siste øyeblikk og lot Frankenstein unnslippe, men det var for sent og for kostbart å spille inn slutten på nytt. Derfor er det noe forvirrende å se at Frankenstein både flykter og samtidig er igjen i laboratoriet der han knuses av store bjelker. Men pytt, vi vet jo heldigvis at James Whale og Boris Karloff har gjort Frankenstein og monstret udødlige.