En fortelling om kjærlighet og begjær

"Filmer om unge mennesker som forelsker seg er ikke akkurat mangelvare. Men noen ganger dukker det opp historier som skiller seg ut og som setter seg fast i minnet på en helt annen måte enn det jevne romantiske drama. Leyla Bouzids «En fortelling om kjærlighet og begjær» er definitivt en av dem.
Filmen forener lett gjenkjennelig problematikk omkring kulturkollisjoner med en vakker og rolig skildring av ung forelskelse og det å finne ut hvem man er. Ingen av delene er grensesprengende originalt, men summen av de mange nyansene, dialogen og det glimrende skuespillet hever den likevel opp i en av de øvre divisjonene." Stavangert Aftenblad (5)
-----
"..en fransk, mer kroppslig variant av Iram Haqs "Hva vil folk si er filmen et velspilt drama om unge mennesker i henholdsvis frihet og skvis mellom to kulturer."
"..en liten perle om litteraturens sensuelle kraft."
Adresseavisen (5)
-----
"Vakker og poetisk."
Fædrelandsvennen (5)
-----
"..oppløftande på ein realistisk måte i ein godt utnytta romanse."
Klassekampen (5)
-----
"Tittelen lyver ikke. Dette er virkelig en fortelling om kjærlighet og begjær."
Dagsavisen
-----
"Dette er både en enkel kjærlighetshistorie om å finne noen, miste dem, for så å finne tilbake til hverandre igjen, og en vanskelig fortelling om undertrykkelse, religion og identitet."
Morgenbladet
-----
"...ein nyansert og engasjerande film om ungdom i spenn."
Dag og Tid
-----
"Kjærlighet og begjær, det er det denne franske filmen handler om. Umulig kjærlighet og altoppslukende begjær."
Dagbladet
-----
Erotikk har en lang historie innen arabisk litteratur. Særlig i poesien, som både kan være frivol og metaforrik. En klassiker er Den duftende hagen, som tuniseren Sheikh Nefzawi skrev på 1400-tallet. Så har den også, sammen med andre verk, fått sin plass i denne filmen, der litteratur og handling langt på vei følger parallelle linjer. Særlig der hvor hovedpersonen Ahmed teoretiserer rundt spørsmålet om den elskede vil miste sin kraft som muse, kjærlighetsobjekt og gjenstand for (poetisk) lengsel dersom kjærlighetsakten fullbyrdes.

Ahmed er 18 og nylig innskrevet på Sorbonne for å studere nettopp arabisk litteratur. Her møter han Farah, en tunisisk medstudent. Hun forelsker seg i ham, og det er gjensidig. Klassisk gutt-møter-jente der, altså. Men med noen komplikasjoner, selvsagt. For der hun er åpen og frigjort, er han langt mer preget av sin bakgrunn og de kulturelle kodene i det arabiske miljøet. Han er også en ganske keitet og lukket ung mann. Han vegrer seg for å ha sex, og for å kysse i offentligheten. Han bærer med seg mer enn en smule «hva vil folk si», både hva angår ham selv og den opposisjonelle og selvstendige søsteren Dalila (Mahia Zrouki).
Selv om Ahmed verken er spesielt karismatisk eller sjarmerende, er han en interessant rollefigur. Han har algerisk bakgrunn, men kan ikke arabisk. Han er født og oppvokst i Paris, i en forstad, men kjenner byen så dårlig at han må google severdigheter når Farah ber ham ta henne med på omvisning. Foreldrene klassereiste nedover da de kom som flyktninger til Frankrike, faren er journalist, men arbeidsløs. Mor forsørger familien. Nå er Ahmed i ferd med å klassereise oppover, men finner seg ikke til rette i et småborgerlig og intellektuelt universitetsmiljø, der han føler at det ikke er plass for «sånne som ham». Han er dypt usikker på seg selv, men likevel på grensen til arrogant. Han føler tilknytning til sin arabiske og muslimske bakgrunn, og vegrer seg ikke for å inngå i den sosiale kontrollen som utøves overfor jenter især, men prøver samtidig - på vaklende vis - å løsrive fra den. Selv om filmen ikke borer dypt i denne tematikken, former Ahmed et ganske presist bilde av situasjonen barn av innvandrere kan stå i, identitetsmessig og sosialt.

Her griper konflikten helt konkret inn i kjærlighetslivet hans også. Farah frustreres mer og mer av hans fysiske og erotiske tilbakeholdenhet. Han synes påvirket av et slags renhetsideal som muligens henter næring fra den erotisk/romantiske litteraturen han leser, selv om det ikke står på lysten - og lysten den samme litteraturen tenner i ham. Slik snur filmskaper Leyla Bouzid noen kjente strukturer på hodet. Ahmed er både subjekt - som i liten grad evner å handle selv - og objekt for en annens begjær. Han er også det fremste objektet for kameraets «begjær». Det vises allerede i åpningsscenen, der Ahmed står i dusjen, og det vises i måten kamera dveler ved Ahmeds kropp og ansikt. (Sakset fra anmeldelse på Sørensens Filmservice))
-------
On one level, this small but likeable film is a late-teen boy-meets-girl tale with shades of Normal People, charting the difficult course of a student romance from the initial spark through difficulties and setbacks to resolution and consummation. But A Tale of Love And Desire also has plenty to say about how a generation of young French men from North African Muslim backgrounds deal with issues of national identity, personal ethics and sexual politics.