Knerten

Pinner som Knerten finnes i fantasien og de leker med deg i skogen når du synes alle andre er teite. Pinner som Knerten liker ikke å bli forlatt i en maurtue, men derimot liker de å lete etter gylne prinsesser. Pinner som Knerten bryr seg ikke om at far selger undertøy og strømpebukser, eller om at storbror klipper håret for å passe inn. Pinner som Knerten er ikke så opptatt av å passe inn egentlig. Det er i grunn synd at det ikke finnes flere som Knerten.

Knerten er morsom. Han er animert. Stemmen hans minner mistenkelig om stemmen til Åsleik Engmark. Og Knerten, han blir med Lillebror ut på eventyr.

Mor og Far bekymrer seg over hvordan de skal få betalt regningene, taket ramler ned, og Lillebror - han faller likegodt gjennom taket. Det skal ikke alltid være enkelt. Heldigvis finner Lillebror og Knerten løsningen på det meste. For å tjene litt ekstra penger kan man for eksempel pante de samme flaskene to ganger.

Knerten er en historie som handler litt om å passe inn, en god del om uvanlige vennskap og ganske mye om hvordan en enkelt pinne kan utgjøre hele forskjellen. Det er en film med leken animasjon, varme og masse humor. Knerten er Åsleik Engmarks regidebut. Filmen er basert på Anne Cath. Vestlys bok "Lillebror og Knerten".

Adrian G. Smith gjør en fantastisk jobb i den krevende rollen om Lillebror. Han er med i samtlige scener og spiller mot en pinne. Knerten ble først animert etter at filmen var ferdig innspilt.

Pernille Sørensen debuterer som filmskuespiller, Jan Gunnar Røise viser frem sitt komiske talent og Petrus A. Christensen fra Pitbull-Terje er glimrende i rollen som tenåringsstorebroren Philip.