Trailer coming soon
Detaljer
Aldersgrense
Alle
Premiere
Lengde
2 timer 15 min
Regi
Richard Curtis
Rollebesetning
Keira Knightley
Bill Nighy
Martin Freeman
Emma Thompson
Colin Firth
Liam Neeson
Laura Linney
Billy Bob Thornton
Alan Rickman
Rowan Atkinson
Elisha Cuthbert
Olivia Olson
Claudia Schiffer
Denise Richards
Hugh Grant
Chiwetel Ejiofor
Sjanger
Romantikk
Distributør
United International Pictures
Trailer coming soon
Love Actually
Se den i Bergen
Kjærligheten skaper latter, knuser hjerter, og tvinger frem forpliktelser og valg. Den løfter sinnet samtidig som den bringer med seg risiko. Den kan være ekstatisk, eksepsjonell, uventet, uvelkommen, ubeleilig, uforklarlig, uelegant, uforlignelig. Kjærligheten er faktisk overalt.
Statsministeren (Hugh Grant) faller hodestups for en av sine ansatte (Martine McCutcheon) øyeblikket etter at han inntar Downing Street 10. En forfatter (Colin Firth)"rømmer" til Syd-Frankrike for å lege sitt knuste hjerte, og finner Kjærligheten i en innsjø. En trygt gift kvinne (Emma Thompson) mistenker at ektemannen (Alan Rickman) er i ferd med å gli fra henne. En nygift kvinne (Keira Knightley) feiltolker signalene hun får fra brudgommens beste venn. En skolegutt forsøker å vinne oppmerksomhet hos den mest uoppnåelige jenta på skolen. En enkemann og stefar (Liam Neeson) forsøker å bli kjent påny med sønnen som plutselig ble en fremmed. En kontorsjef (Laura Linney) forsøker å gjøre noe med avstandsforelsken på kontoret. Og en aldrende rockestjerne (Bill Nighy) som har "sett det meste" håper på et comeback sent i karriéren.
Kjærligheten stikker kjepper i hjulene for dem alle. I London, på julaften, vikles alle disse menneskenes skjebner sammen - igjen og igjen og igjen - med romantiske, morsomme og bittersøte konsekvenser for alle de som er heldige (eller uheldige) nok til å være forhekset av Kjærligheten.
Richard Curtis (regissør/manus) fra New Zealand, Manila, Stockholm og London debuterer som regissør med "Love Actually" i den modne alder av 47. Han begynte i film og fjernsyn som manusforfatter på "Not the Nine O'Clock News", og skrev også "Blackadder" og "Mr. Bean" sammen med Atkinson. Han begynte å skrive for film på 90-tallet, og skrev og med-produserte "Fire bryllup og en gravferd" (1994). Siden da har han skrevet og produsert "Bean - Den store katastrofefilmen" (1997), "Notting Hill" (1999), og en rekke tv-produksjoner. Han bearbeidet manuset til "Bridget Jones' dagbok" (2001) og har gjort det samme med oppfølgeren som kommer neste år. Legg til at han har skrevet, produsert og regissert "Love Actually". Richard Curtis kan med andre ord sies å være kongen av britiske komedier.
Hugh Grant (Statsministeren) har vært et kjent fjes i britiske romantiske komedier siden "Fire bryllup og en gravferd" (1994), der han spilte mot Andie MacDowell. Grants varemerke som skuespiller er veltalende, lettere klønete (men dog sjarmerende) britiske ungkarer, en rolle han har gjort i nevnte "Fire bryllup", og igjen i "Notting Hill" (1999), "Bridget Jones' dagbok" (mot Colin Firth), og Nick Hornbys "Gutter er gutter" (2002). Hugh Grant er mistenkt for å bare kunne spille én type rolle, men har faktisk spilt i mindre lettbente filmer som "Resten av dagen" (1993) og "Fornuft og følelser" (1995). Grant var sist sett i "Two Weeks Notice" (2002). Neste år vil han nok en gang gjøre Colin Firths liv surt i "Bridget Jones: The Edge of Reason".
Liam Neeson (Daniel) ble oppdaget på teaterscenen i Dublin under en oppsetning av John Steinbecks "Om mus og menn", og fikk rolle som ridder av det runde bord i "Excalibur" (1980), en herlig suppe kokt på legenden om Kong Arthur. Neeson fikk svinge sverdet igjen i "Krull" (1983), "Merlin og det magiske sverd" (1985), "Rob Roy" (1995) og "Star Wars Episode 1 - Den skjulte trussel" (1999). Men Neeson er en høyst seriøs skuespiller som har spilt i høyst seriøse filmer som "Schindlers liste" (1993) og "Michael Collins" (1996), dramaet om Irlands frigjøring (Neeson selv er født i Nord-Irland). Hans siste storfilm var Martin Scorseses "Gangs of New York" (2002), med Leonardo DiCaprio og Daniel Day-Lewis. Neeson var nominert til Oscar for "Schindlers liste". Liam Neeson ble i 2000 tildelt OBE av Dronning Elizabeth II for "services to drama".
Colin Firth (Jamie) utdannet som skuespiller av den gamle skolen, og han fikk passende nok sitt gjennombrudd som Fitzwilliam Darcy i "Stolthet og fordom" (1995), etter Jane Austens roman. Etter dét spilte han i bl.a. "Den engelske pasienten" (1996) og Nick Hornbys "Tribunefeber" (1997), før han landet drømmerollen i "Bridget Jones' dagbok" (2001), mot Hugh Grant og Renée Zellweger. Den rollen gjentar han når Bridget Jones vender tilbake neste år, i "Bridget Jones: Edge of Reason". Firth spilte også i "The Importance of being Ernest" (2002) av Oscar Wilde, og i den romantiske komedien "Alt en jente kan ønske seg" (2003).
Laura Linney (Sarah) var relativt ukjent inntil hun landet hovedrollen i eventyr-/actionfilmen "Congo" (1995). Den filmen ble slaktet, men Linney gikk uskadd fra slakten og fikk snart nye hovedroller, den neste i "Et spørsmål om skyld" (1996) mot Richard Gere. Virkelig suksess fikk Linney som Jim Carreys motspiller i "The Truman Show" (1998), en smått profetisk komedie om det ultimate "reality TV"-konseptet. Hun ble Oscar-nominert og vant Golden Globe for sin rolle i "You Can Count on Me (2000). Sist sett på norske kinoer i "Mothman - Dødens budbringer" (2002) og "Historien om David Gale" tidligere i år. Laura Linney har bakgrunn som teaterskuespillerinne og har vært med på bl.a. en prisbelønt Broadway-oppsetning av Ibsens "Hedda Gabler".
Emma Thompson (Karen) er en av Englands mest kjente og prisbelønte skuespillerinner. Hun begynte i fjernsynet, og vant sin første BAFTA-pris i 1988. Thompsons gjennombrudd var "Tilbake til Howard's End" (1992), og hun vant BAFTA- og Oscar-priser som "beste kvinnelige skuespiller" for den. Året etter spilte hun i tre storfilmer; "Stor ståhei for ingenting", "Resten av dagen" og "I fars navn". Hun vant Oscar igjen for manuset til "Fornuft og følelser" (1995) basert på Jane Austens roman, og vant samtidig sin tredje BAFTA som "beste kvinnelige skuespiller". Siden har Thompson medvirket i blant annet "Primary Colors" (1998), Disneys "Sjørøverplaneten" (2002), og hun har en rolle i den kommende Harry Potter-filmen.
Alan Rickman (Harry) har spilt i over 30 filmer og tv-serier siden 1978. Hans første store rolle var som superskurken Hans Gruber i "Die Hard" (1988). Senere har han spilt hovedroller og mindre roller i alt fra kostymedrama ("Fornuft og Følelser", 1995) til komedie ("Dogma", 1999). Han hadde blant annet hovedrollen som den gale munken Rasputin i TV-filmen "Rasputin" (1996), og han spilte i "Robin Hood - tyvenes prins" (1991). Nå som Rickman nærmer seg 60 spiller han mest artige, eldre menn, som "Guds budbringer" i Kevin Smiths "Dogma", en eldre professor i "Harry Potter"-filmene, og nå Harry i "Love Actually".
Keira Knightley (Juliet) debuterte på fjernsyn som 8-åring, og på film som 10-åring ("Innocent Lies", 1995). Hun spilte i en rekke britiske tv-filmer og mini-serier, samt en liten rolle i "Star Wars Episode 1 - Den skjulte trussel" (1999) som Natalie Portmans dobbeltgjenger. "Skru'n som Beckham" kom ut i 2002 og ble en kjempesuksess, og Keira hadde en sentral rolle. Samtidig var hun med i "Pure". Dette ga henne nok oppmerksomhet i Hollywood til å lande den kvinnelige hovedrollen i "Pirates of the Caribbean" som går på norske kinoer i høst. Og det ser ut til å fortsette bra for Knightley; til neste år får vi se henne i rollen som Guinevere, Arthurs dronning i "King Arthur".
Rowan Atkinson (Rufus) er en velkjent karakter for norske øyne, kanskje spesielt for figuren "Mr. Bean". Han ble først kjent som del av "Not the Nine O'Clock News" på engelsk fjernsyn. På 80-tallet hjemsøkte Atkinson britisk fjernsyn med "Blackadder", siden med Mr. Bean, samtidig som han spilte Tsjekhov for fulle hus i Londons West End. Atkinson har hatt (komiske) biroller i en rekke filmer, deriblant "Fire bryllup og en gravferd" (1994) og "Løvenes Konge" (1994, eng.-språklig versjon), og har spilt hovedrollen i "Bean - Den store katastrofefilmen" (1997) og "Johnny English" (2003).
Annonse